Kontoret for voldsoffererstatning
Kontakt RKK    Lenker    Brosjyrer

Kontoret for voldsoffererstatning Støttetelefon

Andre språk

English  Russian  Arabic  Polish  Bosnian  Kurdish  Farsi

VGs moderne vinkling på kriminalitetsofrenes behov

Tirsdag 28. oktober, 2008

Verdens Gang 25. oktober d.å. skriver: Lommemannen: 40 overgrep må droppes - det betyr at over 40 ofre aldri vil få prøvd saken sin for norske domstoler? Oppslaget i VG ble samme dag sitert av NRK i flere nyhetssendinger.

VGs vinkling er ikke tradisjonell, men gjenspeiler en reell utvikling og modernisert syn på kriminalitetsofrenes behov. VGs moderne og fremtidsrettede vinkling gjør de generelle behovene hos kriminalitetsofrene mer fremtredende enn tidligere, hvor media for det meste fokuserte på tiltakene mot gjerningsmannen. VGs artikkel representerer noe nytt i forhold til et mer konservativt syn på straffeprosessen, hvor problemene i straffesaksbehandlingen i stor grad ble sett på som et forhold mellom gjerningsmannen og staten. Gjennom årene har staten kanalisert inn store ressurser til å etterforske straffesaker for å skaffe beviser for å få domfelt og straffet gjerningsmennene. Kriminalitetsofrene har i høyden vært betraktet som viktige vitner i prosessen mot gjerningsmennene.
De siste årene har synet på kriminalitetsofrenes behov endret seg både på den nasjonale-, europeiske- og globale arena. Utviklingen har sakte men sikkert gått i retning av en erkjennelse av at kriminalitetsofrene har behov og rettigheter som må ivaretas i behandlingen av straffesaker. Straffeprosessen har blitt endret i samsvar med dette. Det brukes stadig mer penger og andre ressurser på å støtte kriminalitetsofrene. Samfunnets ?uballanse? etter kriminalitet tenkes ikke lenger gjenopprettet ene og alene ved å straffe gjerningsmannen. Dette har gitt fremveksten av restoravtive justice tilbud, Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, den statlige voldsoffererstatningen, og lignende.
Det gledelig nye er at VG så klart fokuserer på at kriminalitetsofrene har interesse av å få prøvd en straffesak for domstolene. Selv om kjernen i straffesaksbehandlingen må være en prosess mellom staten og gjerningsmannen, erfarer vi som arbeider med kriminalitetsofre hver dag at det betyr svært meget for personer som er utsatt for kriminalitet å bli trodd av aktørene i rettssystemet. De oppnår en anerkjennelse av- og oppreisning for det pinefulle de har gjennomgått, når statlige myndigheter i vedtak om voldsoffererstatning eller i straffedommer etter å ha prøvet bevisene, gir det enkelte medmenneske som har vært utsatt for kriminalitet en opplevelse av medhold i fremstillingen av sakens realiteter.
Det er gledelig å se at det moderne synet på kriminalitetsofrenes interesser er grunnfestet i påtalemyndigheten, i VG representert ved politiadvokat Jorid Kile Berg, som uttaler at selv om 40 overgrepssaker er foreldet så betyr det ikke at påtalemyndigheten glemmer ofrene. Påtalemyndigheten håper de skal klare å formidle årsaken til at noen av overgrepene ikke vil utløse tiltale mot den mistenkte gjerningsmannen.
Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre arbeider også kontinuerlig for å gi støtte til kriminalitetsutsatte. Dette er et statlig lavterskeltilbud til alle typer kriminalitetsofre, som kan benyttes vederlagsfritt. Rådgivningskontorene kan treffes på telefon 815 20 077. Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre driver også en støttettelefon for kriminalitetsofre, som er gratis å ringe fra fasttelefon. Telefonnummeret til støttetelefonen er 800 40 008. Vi vil oppfordre alle som er utsatt for kriminalitet å benytte tilbudene.

RÅDGIVNINGSKONTORENE FOR KRIMINALITETSOFRE

Remi Strand
direktør